Meny
Read Agder er et implementeringsprosjekt som skal gjennomføres i kommunene i Agder i perioden 2020-2024. Formålet med READ Agder er å gi økt leseglede blant barn og unge og støtte foreldres involvering i barnas lesing. Prosjektet er inspirert av «READ – Sammen om læsning» i Aarhus kommune i Danmark.
READ er et akronym for «Research in Educational Achievement and Development». READ Agder innebærer implementering av metode og materiell fra READ Aarhus. Forskning på prosjektet i Aarhus i perioden 2013-2015 viser at foreldres involvering i barns lesing utgjør en stor forskjell for barnets lese- og skriveutvikling.
Utprøving og implementering READ Agder innebærer at barnehager og skoler som deltar i en pulje starter opp med READ Agder for implementering i barnehage aldersgruppe 4-5 år og 1. og 2.trinn
Deretter vil barnehagene, kommende barnehage, fortsette med utlån av lesebager, bøker og materiell til foreldre med barn i aldersgruppen 4-5 år i barnehagen samtidig som de begynner med implementering av READ Agder til foreldre med barn i aldersgruppen 1-3 år.
Skolene vil, etter deltakelse i puljen, fortsette med utlån av lesebager, bøker og materiell til foreldre med barn i 1. og 2.trinn, samtidig som de begynner med implementering av READ Agder til foreldre med barn i 3.-7.trinn.
Gjennom hele prosjektperioden vil det være involvering av skolebibliotek og folkebibliotek som samarbeidspart og for utlån av supplerende bøker til barn og unge og deres foreldre/foresatte, samt for barnehager og skoler.
Kjernekomponenter er sentrale prinsipper, teorier og handlinger i en endring.
READ Agder har to kjernekomponenter:
OECD definerer lesing som at « «Lesing er å forstå, anvende og reflektere over skrevne tekster, slik at man kan nå sine mål, utvikle sin kunnskap og delta aktivt i samfunnslivet» (OECD,PISA).
Dialogisk lesing handler om å lese bøker med bilde og tekst for barn på en systematisk måte. Samtale sammen med barna underveis står sentralt. Hovedfokus i dialogisk lesing er ikke bare lesingen i seg selv, men samtalen mellom barnet og den voksne. «Målet med dialogisk lesing er at barnet utvikler seg til å bli den som forteller i stedet for at det er den voksne som leser og barnet som lytter. Et sentralt prinsipp er at barnet trekkes aktivt med i lesingen gjennom spørsmål, gjenfortelling og samtale om bokens innhold» (Brostrøm et al 2013).
Undersøkelser av effekt viser at dialogisk lesing kan være et godt redskap for å utvikle barns språk og vokabular, og metoden er særlig godt egnet for barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn med lite utviklet språk.
Metodikken i READ Agder om hvordan lese med barnet, har fokus på samtalen med barnet før, under og etter lesing. Samtalen med barnet er for å hjelpe barnet med å forstå teksten. Å snakke med barnet om det som dere leser er med på å utvikle barnet sitt språk og lesing. Veiledningsmateriellet til foreldre inneholder ideer til hvordan foreldre konkret kan snakke med barnet om bøkene. Samtidig handler det om å prioritere tid og unngå avbrytelser og forstyrrelser når dere leser, og å skape en hyggelig atmosfære.
Mindset er et begrep som stammer fra Carol S. Dweck, professor i psykologi ved Standford University. På norsk kan vi oversette fixed-Mindset til statisk tankesett og growth- Mindset til dynamisk tankesett (Burkeland 2021), og vi er alle en blanding av begge deler.
Growth-Mindset, eller dynamisk tankesett, er en måte å tenke på som disponerer for endring og utvikling. Det handler om holdning til eget og andres utviklingspotensiale og påvirker motivasjon og læring. Et dynamisk tankesett leder til et ønske om å lære og derfor en tendens til å møte hindringer, tross motgang. Dersom man gjør feil anses det som muligheter for justering for læring. Innsats sees som en vei til mestring, og at utvikling skjer gjennom hardt arbeid. Det innebærer å finne læring og inspirasjon i andres suksess.
Fixed-Mindset, eller statisk tankesett, innebærer en tendens til å unngå utfordringer og frykt for å gjøre feil. I møte med hindringer kan det være å gi lett opp, og at nyttige tilbakemeldinger overses. Innsats sees som nytteløst, og en kan føle seg truet av andres suksess. Som et resultat av dette blir ikke ens fulle potensiale utnyttet.
I READ Agder arbeider vi med bevissthet om, og forståelse og betydningen av fixed og growth Mindset. Det handler om hvordan vi kan opprettholde et dynamisk tankesett i møte med utfordringer, spesielt der vi må ut litt ut av komfortsonen, og hva som trigger og påvirker vårt tankesett. Det handler om holdningen til oss selv og til hverandre, og hvordan vår innsats har betydning, her for barnets lesing, utvikling og læring. I lesing med barnet fokuseres det på barnets innsats framfor resultat, for eksempel gjennom å stille åpne spørsmål, anerkjenne svar og leseforsøk. Uansett hvordan barnet leser, kan foreldre støtte barnets språk, leseferdigheter, lyst til å lese og til å bli en bedre leser (READ Aarhus 2020).
Implementering handler om å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Det handler om hva vi skal gjøre, hvordan vi skal gjøre det og hvem som er mottaker av intervensjonen.
Hva skal vi gjøre handler om hva vi skal implementere av teorier, aktiviteter og strukturer. Dette omtales som kjernekomponenter. Kjernekomponenter i leseprosjektet READ Agder er språk og lesing og dynamisk tankesett (Growth Mindset, Dweck 2006).
Hvordan skal vi gjøre det.
Implementering av READ Agder innebærer opplæring av oppvekstansvarlige i kommunene, styrere og rektorer og personalet i barnehager og skoler. Kommunens READ- gruppe deltar på en fagsamling for opplæring READ Agder og har ansvar for informasjon til styrere og rektorer i deltakerbarnehager. Deretter deltar styrere, rektorer og pedagogisk personal fra deltakerbarnehager og skoler på opplæring. Etter denne opplæringen gjennomfører de opplæring med personalet i egen barnehage/skole. Opplæringen med kommunens READ-gruppe og styrere og rektorer er ved prosjektkoordinator. Det utarbeides egne presentasjoner som benyttes i arbeidet til READ-gruppene og til opplæringen som styrere og rektorer skal gjennomføre.
Etter opplæringen må det i barnehager og skoler sette av tid til veiledning, trening og øving på kjernekomponentene. Dette gjøres under ledelse av styrer/rektor, og med administrativ støtte fra kommunens READ-gruppe og oppvekstansvarlig i kommunen, og prosjektkoordinator.
Barnehagene og skolene sørger for informasjon til foreldre og for utlån av lesebag med bøker og veiledningsmateriell til foreldre med barn i målgruppe. Det er utarbeidet egne presentasjoner til bruk på foreldremøte.
Til foreldre er det et veiledningsmateriell som inneholder informasjon om hvorfor det er viktig at foreldre leser med barnet, og hvordan foreldre kan støtte barnet før, under og etter lesingen. Materiellet er oversatt til bokmål og nynorsk, samt utvalgte morsmål. Foreldre kan beholdet dette materiellet.
I lesebagen til barn i alderen 4-5 år og 1.og 2.trinn er det valgt ut 3-4 bøker Bøkene er til utlån og levers tilbake tilbake i lesebagen. Utlånsperioden er ca 12 uker.
For barn i alderen 1-3 år og elever i 1.-7.trinn vil det utarbeides lesekasser med bøker. Barnehager og skoler låner ut bøker fra lesekassa sammen med veiledningsmateriell til foreldre.
Hvem er mottaker.
Mottakere i READ Agder er både personalet i barnehager og 1.-7.trinn i skoler og foreldre med barn i barnehage og 1.-7.trinn. Det er barnehagene og skolene som sørger for informasjon om READ Agder, om veiledningsmateriellet til foreldre, og for utlån av lesebager og bøker.
Det er kommunene i Agder som er oppdragsgiver og eier av leseprosjektet READ Agder. Oppvekstansvarlig i den enkelte kommune har ansvar for etablering og framdrift i kommunens READ-gruppa. KS Agder representerer kommunene som prosjekteier på vegne av styringsgruppe. Regional koordineringsgruppe for oppvekst og utdanning (RKG) fungerer som styringsgruppe for prosjektet.
Prosjektkoordinator samarbeider med oppvekstansvarlig i kommunen og kommunens READ-gruppe. Kommunene danner en egen READ-gruppe som tar utgangspunkt i lokal organisering av oppvekstsektoren. Deltakere i READ-gruppen er oppvekstansvarlig i kommunen, styrer-representant på vegne av deltakerbarnehager, rektorrepresentant på vegne av deltakerskoler og hovedtillitsvalgt i lærerorganisasjonen. Det kan vurderes om det er hensiktsmessig at andre kommunale støttespillere er med i gruppa, for eksempel representant for bibliotek. READ-gruppen har ansvar for samarbeid og møter med prosjektkoordinator for å gjennomføre prosjektet i egen kommune.
Puljeoversikten viser når de forskjellige kommunene i Agder fases inn i READ Agder i løpet av prosjektperioden.
Deltakelse READ Agder – puljeoversikt – oppdatert 020322
Ledere i deltakende barnehager og skoler har ansvar for forankring, forberedelse og gjennomføring av leseprosjektet READ Agder i egen enhet, inkludert informasjon og forankring med plasstillitsvalgte og samarbeidsutvalg.
Skolebibliotek og folkebibliotek er sentrale samarbeidsparter for utlån av supplerende bøker og samarbeid om øvrige leseprosjekt i kommunen og skal understøtte og forsterke READ Agder-satsingen i kommunen.
READ Agder er et prosjekt som foregår i perioden 2020-2024.
Det er oppvekstansvarlig i kommunene i Agder som er prosjekteiere.
Read – Sammen om læsning er et dansk forsknings- og implementeringsprosjekt som startet opp i Aarhus i Danmark i 2013 og som nå er implementert gjennom barnehagene og skolene i kommunen. READ Agder er inspirert av Read i Aarhus, og vi er takknemlig for at vi får lov til å benytte materiellet som «Børn og unge» i Aarhus kommune har utviklet.
